Roskilde 2012

Av en eller annen grunn har ikke Roskilde vært en del av mitt  voksne liv. Så pass musikkinteressert som jeg er, ja, så er det nesten en selvfølge at en opplever festivalen så snart som mulig etter fylt 18 år. Men, det blei først Kalvøya, deretter Quarts de senere år på meg. Mange flotte opplevelser der, men skulle nok ønske jeg tok turen til Danmark for mange år siden. Fordi, Roskilde er noe for seg selv.

Handicap-plattformen Pavillion

Det er noe med danskene. Ikke bare har de verdens kuleste språk ( si «rød» på dansk)(hint; du må stikke tunga så langt ut du bare kan ved slutten av ordet). De er også verdens beste til å arrangere festival. Og prismessig er de på høyde med de beste i utlandet. Det er kun prisen på iskald Cider jeg er misfornøyd med. Den koster 35,-. De frivillige som jobber for festivalen (det er 25 000 av dem) gjør en fantastisk innsats. Og de er alltid blide. Alltid. Man føler seg velkommen når man er på festivalen. 

vi handler inn forventet drikke til 9 dagers festival på forhånd

Det er flere ting som gjør festivalen spesiell for meg. Hvis vi starter med leiren vår. Handicap-leiren ligger sentralt og skjermet til rett bak Orange Scene. Altså, midt i blinken. Kort vei til det meste  (vel, det er relativt, og det skal jeg komme tilbake til), egne toaletter, dusjer og strømtilgang. Vi er og utstyrt med armbånd som gir oss tilgang til medarbeider lounge og andre kjekke steder, snarveier, medialandsby osv.  

Det andre er danskene vi har blitt kjent med . En fin blanding av hanner og hunner, og de er like hjelpsomme og blide som de fleste andre dansker. Vi har nå etablert en leir på 12 stk av handicappede og hjelpere, nordmenn og dansker. På tredje året er vi sånn noenlunde de samme. Vi prater også om å møtes utenom festivalen, så jeg har fått noen riktig gode venner i København. 

Ben Andrè med våre danske venner

Det tredje er jo musikken såklart. Det blir jo endel av den. Over 30 konserter får jeg med meg hvert år, ukjent av hvilke årsaker:). Utallige konserter som har vært alt fra idiotiske (Bjørk i år på Orange Scene), ville (Trash Talk på Pavillion i år) til legendariske (Porcupine Tree i fjor, eller var det i forfjor, på Arena). Hvert år hører jeg at «line-upen er for dårlig», «det er for mange ukjente band», «det er for få store band» osv. Jeg er uenig i alle påstandene. Line-upen er svært bra med mange positive overraskelser, det kan aldri bli for mange ukjente band, og de store bands kan gjerne byttes ut med flere mindre bands for min del. En annen ting er at det virker som at artistene stortrives på festivalen. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd at artister nærer en viss respekt for festivalen. 

The Megaphonic Thrift @ Pavillion Roskilde 2012

Det er noe med atmosfæren også. Jeg håper virkelig at jeg sitter der nede når jeg er 70 år i min pimpa rullestol og roper på mine hjelpere at nå må dere få meg på for f….konserten starter om 20 minutter :-).

Mye skryt? Intet negativt å melde? Tja…når man har det gøy, glemmer man det onde. Noen ting er ikke max for meg som er for frisk til å sitte i rullestol (frisk på dansk betyr fersk på norsk:)). Det er (for) store avstander mellom scenene. Det blir mye gåing, og  jeg må ta hensyn til dette, ellers vil jeg slite lenge etter hjemkomst. Skulle ønske meg en transporttjeneste fra handileiren til de ulike scener. En golfbil hadde vært perfekt. Ja, en golfbil vil jeg ha neste år. Gjerne med kjøleskap fylt opp med iskald drikke som jeg kan leske meg med på veien.

Golfbil med innebygd kjøleskap:)

MTV ville ta et bilde av protesen i anl en repotasje om tattoo’s på festivalen. Jeg tror ikke de så det var en protese, så der lurte vi de. Link her;

http://www.mtv.dk/nyheder/13681-tatoveringer-roskilde-2012

God sommer.