I Was A King på Kvarteret

Ja, hva skal man si? Det startet ikke bra for å si det sånn. Vi ankom 2215 og det var ikke ett menneske i lokalet. Å nei, tenkte jeg..dette lover ikke bra. Det var ikke tegn til liv på scenen, selv om vi fikk beskjed om konsertstart halv elleve. Så da tok vi heller oss en runde på Kvarteret for å sjekke ut det usannsynlig store lokalet. Barer, salonggrupper, konsertlokaler og DJ’er over alle etasjer. Ett flott sted. Øverst satt  ett par hundre og koste seg med jazzkonsert. Stilig.

Etter en god runde med halvliteren i hånden inntok vi Teglsalen igjen, og det begynte å røre på seg på scenen. Og heldigvis strømmet folk til.  Herlig støyende lyd strømmet ut over lokalet. Det så ut som bandet storkoste seg. Indie/shoegazen til IWAK er på høyt nivå. Perfekt musikk i mine utslitte ører.

Kveldens høydepunkt var selvfølgelig da Frode Strømstad, sjefen sjøl, dediserte en låt til meg. Overraskende, flaut, uventa og stor stas.

Etter showet ble vi invitert backstage med bandet. Du all verden så kjekt. Bilder ble tatt som jeg vil publisere når de ankommer pc’en.

 

Jeg hadde jo på meg Skjelvekommode t-skjorta mi såklart. Skjelvekommode er ett av de andre prosjektene gutta i IWAK driver med sammen med Tønes. Hørte de på samme sted for noen uker siden. Det var en opplevelse. Indie på norsk. Ja takk:). Den nye skiva deres har fått velfortjent mye ros i musikkpressen. Singlenen Stapte Renault kan du høre her:http://www.youtube.com/watch?v=6CS7ocbTiDg&feature=related

Så en liten artig fotnote. Ben Andrè , min gode musikkinteresserte venn fikk spørsmål av bandet hva han syns om konserten. “Vel”, sier den godeste. “Dæ va ett par sanga som va i lengste laget. Ellers va dæ knall”. En glitrende kommentar:). Jeg er sikker på at svaret kom svært overraskende på bandet. Som kjent er låtene til IWAK korte, rundt 2 minutter de fleste.

Fotnot 2: Pris for herligheten? 50 norske kroner! Er det mulig…altfor billig! Man får da dårlig samvittighet når konserter er så billige:). Jeg sier som Ben da vi skulle betale inngang: ” Æg vettkje om æg he så lide penga”.

Fotnote 3: Ute på gangen etter konserten møtte jeg på den godeste Richard Myklebust fra The Megaphonic Thrift. Etter min mening  ett av de beste shoegaze/støybandene. Og Richard har alltid tid til en musikkprat. For en trivelig fyr. De er tilbake fra suksessfull turnè med ingen ringere enn A Place To Bury Strangers. TMT har en velfortjent stor fremtid. Vi sier som i gamle dager: “På høyde med det beste i utlandet!”

http://www.youtube.com/watch?v=THJc6DWVSr4 Her kan du se og høre på Richard og gjengen.

Fotnote 4: Æg fekk ikkje kjøba t-skjorta av IWAK. KRISE! De må huska på å sella merch!

Varhaugblues & Tønes eller omvendt.

Egentlig skulle jeg til Oslo og høre på Kvelertak denne helgen. Var invitert av musikkvenner på Twitter og Facebook med overnatting og greier.  Men helså slo seg vrange denne helgen…betennelse i foten…igjen…men, men…det er rart hva tilfeldigheter fører til. Hadde sett føre meg ei helg i sofaen uten protese  for å tørke ut jævelskapen, men i løpet av fredagen rant vondskapen ut av foten, og jeg kunne gå igjen:). Då va det jo bare å pelle seg ned på Hulen og høre på Tønes ifrå Sokndal. Det skulle jeg ikke angre på.

Tenkte før jeg gikk at det kanskje kunne bli en ensom kveld på Hulen med ett par fodle jærbuer som sto og brølte. Så feil kan man ta…allerede i køen inn merket jeg noe uvant til Bergen å være…alle i køen snakket jærdialekt. Og så var det kø! Jeg vil tippe ett par hundre var tilstede. Før konserten fikk jeg igjen møte multiinstrumentalist Erlend Aasland, som introduserte meg for hans bror Jørgen, også en multiinstrumentalist av rang. Denne familien fra Soma består av 3 brødre som spiller sammen, og også tilbyr sine musikalske tjenester til en mengde  band.  En utrolig musikalsk familie. Ved konsertstart hadde jeg hatt en prat med Jørgen, og sto ved siden av han og hans hyggelige følge.

Det var ved starten av konserten beintfram litt trangt i lokalet. Tønes kom på scenen og jubelen sto i taket. Allerede fra første låt sang hele lokalet med, og dette forsatte konserten gjennom. Jeg tror dette må være en av hans beste konserter uten at jeg kan si det for sikkert selvfølgelig. Men det føltes sånn. Det blei ekstranummer på ekstranummer og jeg klarte å skrike meg til (sammen med flere andre) Brillefutterale. Og vi sang alle med. Det som er spesielt med Tønes er hans utrolige evne til å skrive morsomme tekster om nær sagt det meste. Banaliteter og trivialiteter får en ny mening i tekstene hans. Fantastisk.

 

Før konsertstart lurte Jørgen om jeg hadde hørt om General Forsamling fra Varhaug. Varhaugsbu som jeg opprinnelig er, måtte jeg slukøret innrømme at nei, det hadde jeg ikke. Vel, sjekk han opp, var rådet. Han spiller blues. Og har bra tekster. Etter litt sjekk, bla tlf til min kjære mor på Nærbø, og Facebook, fant jeg ut litt mere. Han heter Børre Bratland, er forholdsvis ung og har hatt et vanskelig liv som han skriver om.

Nå har General Forsamling rullet på Spotify og MySpace i hele dag. Tekstene er mørke og poetiske. Han synger som en lokal mørkemann. Hans stemme passer svært godt til den mørke bluesen han synger. Nei, dette var svært gøy. Anbefaler alle musikkelskere å høre på Børre. Nå må jeg bare klare å få han til Bergen. Det er helt sikkert en gjeng jærbuer som vil sette pris på det:).

Du skal vel på konsert imorgen også spør Aasland Brothers. Hvem, hva, hvor spør jeg! Vi spiller jo med I Was A King på Kvarteret imorgen! Hva sier du? Sier jeg. Såklart skal jeg det. Gruppa spiller jo indie med shoegazetendenser. Det kan jeg kanskje skrive litt om ved en senere anledning:).

 

Intervju av Fanaposten

Fikk forespørsel av skolen om jeg kunne/ville stille opp i et intervju av Fanaposten. Pr-kåt som jeg er var vel svaret gitt på forhånd:). Her er intervjuet som ble lagt ut på Fanapostens hjemmeside.

http://www.fanaposten.no/artikler/article1181772.ece

http://www.lhl.no/no/krokeideVGS/om_skolen/nyheter_arkiv1/Statsradbesok-pa-Krokeide-vgs/

Oceansize

Huff..ser jeg har vært sløv med blogginnlegg i det siste. Skjerpings….iflg Øyvind Berekvam bør man helst blogge hver/annenhver dag for å holde interessen blandt lesere oppe. Store krav stilles til blogger idag der man konkurrerer med titusenvis av andre.

Vel…nå er det jo musikk jeg ønsker å skrive om, og etter første halvår har det blitt dårlig med tips. Andre halvdel av året har startet som første: utrolig mye fin musikk har sett dagens lys og mange er vel verd å bringe ut til musikkglade mennesker. Jeg vil komme med en mer inngående liste av nye band som er verd å nevnes.

Det første glade budskap jeg vil dele med dere er rockegruppa Oceansize. Deres nye album som heter Self Preserved While The Bodies Float Up er en studie i variert og spennende ny musikk.  Musikkvenn på Twitter og Facebook, Bjørn Reinfjell sammenligner gruppa og albumet med storheter som Tool, Mogwai, Anathema og Porcupine Tree. Som dere skjønner så inneholder skiva hardrock, progrock, shoegaze og rock.

Har du lyst å høre noe du ikke har hørt før så spiller du gjennom skiva, og hvis du er heldig, oppdager mye godbiter:).

Dette albumet kommer garantert på min Best Of 2010-liste når musikkåret skal telles opp.

Storåsfestivalen 2010

Storåsfestivalen? Hvem, hva, hvor sa du? Ingen av mine venner hadde hørt om hverken sted eller festival. Tilfeldigheter gjorde at jeg tok med meg min 11-årige datter Bertine på flytur til Trondheim, for deretter knappe par timers kjøretur sørover til lille Meldal Kommune midt i Norge. Gode felles musikkvenner anbefalte festivalen (takk til Twitter & Facebook:)) og der var vi. Ankomsten  var i bekmørket litt etter midnatt. Vi fant oss en ledig plass ca midt på campen og slo oss ned blandt gode naboer.

Sim Void

Underveis til festivalen var vi innom Erlend Viken fra det flotte electrorockbandet Soup på en hilsen og  omvisning på gården/gjestehuset til Erlends familie. Stedet kan du lese mer om her http://www.kleivanvekst.no/. Nydelig sted som anbefales. En flott opplevelse som var verdt senere ankomst på campen.

Fredagen startet med å gjøre seg kjent med området som ligger fint plassert i skogen. Det er en liten  festival så alt ligger i umiddelbar nærhet til campen. Mye spennende mat og boder med alt fra spåkone til Amnesty. Midt på festivalområdet var badestampene plassert. Dette var et naturlig samlingspunkt mellom slagene og vi koste oss i glovarmt  vann og rundt bålet når vi ville varme oss.

Vel…vi er da på festival for å høre musikk. Festivalen startet med ett av Norges beste band, Soup http://www.facebook.com/pages/soup/48237828442?ref=ts. Bandet er fra  nabokommunen Skaun, og fikk det ærefulle oppdraget med å åpne festivalen. For anledningen var bandet utvidet med ca 50 korsangere på scenen, og vi fikk en mektig flott forestilling. Ett flott band bestående av jordnære gode gutter med ambisjoner. Har du ennå ikke fått med deg Soup kan du høre de her Soup – Children Of E.l.b. eller http://www.myspace.com/soupsound .

Nye oppdagelser på festivalen: Slim Void, Skrult, Pelbo og Pony The Pirate.

Pelbo

Ellers leverte John Olav Nilsen & Gjengen, Stein Torleif Bjella og No Dawn svært bra konserter. Sveinung Sundli som spiller fele i Gåte er sjef for festivalen. Han fløy over alt på området med ett stort smil og pratet med folk. For en energi. Det nye bandet hans Los Horribles spilte på lørdagen og leverte spansk fyrverkeri. Det er utrolig artig å se slik spilleglede.

Jeg fikk og med meg Kråkesølv som jeg og hørte på Roskilde. De har virkelig noe stort på gang. Elegant indiepop, og de nye låtene virker spennende. Gutta leverer og varene live.

Som nevnt tidligere hadde jeg med meg min 11-åring Bertine på festival for første gang. Det var en udelt positiv opplevelse. Festivalen tok godt vare på barna. Masse aktiviteter og konserter for barn. Hun var opptatt med diverse leker, kurs og øvinger helgen gjennom. Høydepunktene hennes på musikkfronten var  John Olav, Blacksheeps og MGPjr. Det største var nok møtet backstage med John Olav.

Bertine på skuldrene til Erlend Viken fra Soup

Nevnes må også alle frivillige på festivalen. Blide, imøtekommende  og hjelpsomme alle sammen. Jeg og Bertine vil og sende en stor takk til Catharina Morken fra Sør-Trøndelag Avis som hentet oss på flyplassen og kjørte oss til Storås. Gjennom hele festivalen stod hun på for oss og bidro til at vi skulle ha en god opplevelse. Fantastisk. Og en stor takk til gutta i Soup som vi fikk henge med helgen gjennom.

Skrult

Storåsfestivalen er en liten og intim festival. Her legges stor vekt på lokale og regionale band samt lokal mat og kultur. Det gir festivalen et fint særpreg og skaper en flott atmosfære. General Sveinung Sundli sin enorme energi og humør ser ut til å smitte over på alle frivillige som bidrar til en finfin opplevelse.

Vi sees til neste år.

ps.  og jammen traff jeg ikke @SigridPigrid fra twitter også:).

Prog/alt.prog/psychrock

I Spotify er det en genial liten tjeneste som heter Related Artists. Denne funksjonen har jeg nå brukt til å sette sammen en spilleliste bestående av prog/alt.prog/psychband. Er du ikke kjent med sjangrene, er dette en fin liste til å gjøre seg kjent med de på

Her er lista:

Mine favoritter 1. halvår 2010

1. Meursault – All Creatures Will Make Merry

2. Soup – Children Of E.l.b.

3. The Pineapple Thief – Someone Here Is Missing

4. Angus & Julia Stone – Down The Way

5. Shooter Jennings & Hierophant – Black Ribbons

6. Midlake – The Courage Of Others

7. Clem Snide – The Meat Of Life

8. Massive Attack – Heligoland

9. The Besnard Lakes – The Besnard Lakes Are The Roaring Night

10. The Black Keys – Brothers

11. Lone Wolf – The Devil And I

12. Villagers – Becoming A Jackal

13. Shearwater – The Golden Archipelago

14. Field Music – Field Music(Measure)

15. John Grant – Queen Of Denmark

16. Damien Jurado – Saint Bartlett

17. Spoon – Transference

18. Circa Survive – Blue Sky Noise

19. Pain Of Salvation – Road Salt One

20. Perfume Genius – Learning

21. Windsor For The Derby – Against Love

22. Foxy Shazam – Foxy Shazam

23. The Megaphonic Thrift – Decay Decoy

24. Pearly Gate Music – Pearly Gate Music

25. Susanne Sundfør – The Brothel

26. Nachtmystium – Addicts: Black Meddle II

27. The Middle East – The Recordings Of The Middle East

28. Wooden Shjips – Vol. 2

29. Kvelertak – Kvelertak

30. Woodpigeon – Die Stadt Muzikanten

31. Moddi – Floriography

32. Shining – Blackjazz

33. Motorpsycho – Heavy Metal Fruit

34. The Eighties Matchbox B-Line Disaster – Blood & Fire

35. Get Well Soon – Vexations

36. Delphic – Acolyte

37. Frightened Rabbit – The Winter Of Mixed Drinks

38. Two Door Cinema Club – Tourist History

39. Phosphorescent – Here’s To Taking It Easy

40. Serena Maneesh – S-M 2: Abyss In B-Minor

41. Wintersleep – New Inheritors

42. Seabear – We Built A Fire

43. Dr. Dog – Shame Shame

44. Husky Rescue – Ship Of Light

45. The Radio Department – Clinging To A Scheme

46. Gayngs – Relayted

47. Broken Social Scene – Forgiveness Rock Record

48. Foals – Total Life Forever

49. Puma – Half Nelson Courtship

50. Jonsi – Go

Å rangere alle skivene etter nr er svært vanskelig. Jeg har tatt utgangspunkt i antall spillinger på last.fm. Det meste som spilles av meg scrobbles der, så det gir ett bra bilde på hvem jeg liker best. Litt variasjon vil det jo alltid være, men tror denne listen gir en god oversikt over de utgivelser jeg har satt mest pris på hittil i år.

Roskilde Festival 2010

For første gang i 47-årige liv har jeg endelig fått oppleve festivalenes festival. Det var med skrekkblandet fryd jeg flyttet min gamle kropp ned til campinghelvetet på Roskilde. Nå var vi i den heldige situasjon da, at vi er handicappede og hadde egen skjermet camping rett bak Oransje Scene og ved siden av Odeon Scene. Perfekt beliggenhet. Vi var 5 stk som ankom med bil søndag morgen kl 08 da campen åpnet. Vi var vel de første som ankom og kunne velge oss ut den fineste plassen. Ikke lenge etter ankomst begynte andre handicappede å fylle opp plassen. Alle handicappede hadde stort sett med seg 2 såkalte hjelpere(de slipper gratis inn på festivalen).

Ikke før noen danske naboer hadde fått opp teltene sine ble vi invitert over på kold bayer. Vi ble gode venner med disse 6 hyggelige drenge og pige som vi holdt oss med gjennom hele festivalen. Alle de hadde lang erfaring med festivalen og kunne gi oss nyttige tips underveis. De tok oss også med på en runde i Roskilde by en dag. Storveis.

Første konsert på agendaen var Susanne Sundfør man kl 1330. Vi møtte opp en halvtime før på Pavilion Junior og nøt en kold en i solen før vi satte oss i godstolen på handicap plattformen. Så kom jeg plutselig på at Øystein Moen fra Puma, og som jeg jobber med på Nattjazz, kanskje var ankommet sammen med Susanne Sundfør. Og 2 min etter ankom han scenen sammen med bandet som backer Sundfør. Hyggelig å hilse på han. Konserten var bra. Mange nordmenn var til stede og stemningen var god.

Konserter som fulgte samme dag var Fallulah og Kråkesølv.

Tirsdag så jeg My Evil Twin og en av de beste konsertene på festivalen, Ghost Society.

Onsdag fikk  jeg med meg By The Patient, Ignug, Fontan og Rubik. Her var Ignug det klart beste bandet.

Så våknet jeg opp til torsdagen og merket straks at det meste var annerledes. Pga den steikende solen var jeg tidlig opp hver dag. Ca 8 var jeg ferdig morgenstelt og klart for dagen. Denne torsdags morgen var det ett yrende liv alle steder. Idag var åpningen av festivalen og alle boder, kiosker, restauranter, kafeer og salgssteder var åpnet. Nå fikk jeg ett bilde av hvor enorm festivalen er. 75000 besøkende og 25000 frivillige. Det var utrolig med folk alle steder. Første konsert på agendaen var Serena Maneesh på Odeon. Mange nordmenn til stede og fin stemning. Bra konsert.

Neste var hypet Paramore på festivalens nest største scene,  Arena. Masse folk og god stemning på dette kjedelige bandet. Neste på planen var Sick Of It All. Hardcore på sitt beste og vi koste oss. Så var spenningen stor før gigantscenen Oransje Scene skulle ta imot Gorillaz. Ca 60 000 tilstede og vi fikk oss plass på bakerste handicap plattform med god utsikt over hele området. Konserten startet kl 22 og kolliderte med Porcupine Tree som startet 23 på Arena. Planen min var å starte med Gorillaz og evnt flytte meg over til Arena hvis Gorillaz skuffet. Heldigvis gjorde de akkurat det og jeg flyttet meg over til Porcupine. Det skulle jeg ikke angre på. Jeg så PT på Ole Bull Scene for en mnd siden og denne konserten var utrolig nok enda bedre. Fantastisk.

Noe av det første jeg la merke til på konsertene var det fantastiske publikumet. Det virket som alle var sugne på musikk og evig takknemlige når de fikk den. Bandene fikk med seg publikum fra første stund og intensiteten holdt seg konsertene gjennom.

Fredagen startet med John Olav Nilsen & Gjengen. Bra publikum, bra musikk og god stemning. Etterpå startet Florence & The Machine. Altfor liten scene til dette bandet som har blitt så populært. Joda. Jeg flyttet meg over til Pavilion for først å høre Delphic og så en opplevelse, Wooden Shjips. Syrerock på det aller beste. Et av høydepunktene på festivalen.

På Arena spilte så populære Biffy Clyro. Melodiøs intetsigende puddelrock. På Oransje Scene ventet det motsatte. Them Crooked Vultures vartet opp med storartet rock. Knalltøft var det. Mine reisevenner var alle på NOFX og kunne melde om en fantastisk opplevelse. Jeg gikk glipp av Dirty Projectors denne dagen og det angrer jeg på. Tilbakemeldingene var svært bra fra den konserten.

Lørdagen startet med The Rumour Said Fire, Vampire Weekend, Beach House og så festivalens høydepunkt Pendulum. Arena var fullt av danseklare drum’n'bass-venner. Jeg hadde aldri hørt om bandet før og fikk det anbefalt av mine danske venner. Og for en opplevelse. I over en time danset, klappet, hylte og skrek 15000 elleville glade mennesker til det mest intense jeg noensinne har opplevd. Uvirkelig. Etterpå tok jeg en titt på Muse på Oransje Scene.

Søndagen var festivalens siste dag og flere konserter skulle oppleves. Vi startet dagen med Converge kl 13. Auch…kompromissløs metal av beste sort.  Mens mine metalvenner gikk på Killswitch Engage på Arena, fikk jeg med meg Local Natives på Pavilion. Før Prince fikk jeg med meg enda et høydepunkt, The National. Svært bra band som leverte varene til de grader. The Temper Trap følgte opp ryktene om at de er et bra liveband.

Prince har jeg sett mange ganger bedre før. Av erfaring er mine forventninger alltid skrudd ned når gamle band og artister skal ut på veien igjen for å fylle opp tomme bankkontoer. Det samme var tilfelle med Prince søndag kveld.

Mine forventninger til festivalen ble innfridd. Den må oppleves. Danskene er et herlig folkeslag som kan service. På en uke opplevde vi ikke noe negativt av noe slag. Alt gikk stort sett på skinner. Klart jeg kunne tenkt meg andre mer aktuelle band også, mindre køer, lettere tilgjengelig frokost osv, men jeg står tilbake med bare gode minner.

150,- for en kasse kald Tuborg og 37,- for en halvliter på området er ikke ille. At overskuddet til festivalen går til veldedige formål trekker heller ikke ned opplevelsen.

Festivalens høydepunkt: publikum, prisene, været og vår camp.

Beste konserter: Pendulum, Ghost Society, Porcupine Tree, The National og Wooden Shjips.

Skal jeg på Roskilde igjen? Gjett da!

Min Spotify

Ny oppdagelse

Pain Of Salvation – Road Salt One

Pain of Salvation is a progressive metal band from Eskilstuna, Sweden. The band is centered around lead vocalist / guitarist / composer / writer Daniel Gildenlöw.
Trademarks include concept albums focusing on social, environmental, philosophical, and emotional issues as well as songs that incorporate complex rhythms and time changes but retain flowing melodies.

Lone Wolf – The Devil And I

Lone Wolf is the alter ego of multi-instrumentalist Paul Marshall. Lone Wolf’s songs are often very dark in their themes and very murder ballad-esque. Signed to Bella Union his début album called ‘The Devil And I’ was released on May 17th 2010.

Junip – Rope And Summit

Junip’s sound can be familiar to those who have listened to González’s critically acclaimed solo records, with organs, synths, and drums featured alongside his nylon-stringed guitar and distinctive voice. The songs are often dynamic, melodic and shadowy, with a remarkable sonic approach that is simultaneously intimate and atmospheric.

Villagers – Becoming A Jackal

‘Villagers’ began life as a nameless collection of musical poems, all under the pen of one Conor J. O’Brien. “Ultimately, I’ve learned that a song is not an isolated thing. You have to wash the dishes before you write a song. It should never be taken too seriously. It must be treated with joy and humour, regardless of the subject matter,” muses Conor, as he strokes his hairless chin.

Meursault – All Creatures Will Make Merry

It’s that versatility, and the kind of life and depth it brings to your understanding of their songs, that makes what is already a brilliant album something really quite special. I still don’t know if I like stripped down, folky Meursault better, or howling, electro-whirlwind Meursault, but then that’s part of the beauty of it all.

Damien Jurado – Saint Bartlett

Damien Jurado is a singer-songwriter in the indie-rocktradition of Seattle, Washington. His music is regarded as being heavily influenced by folk music. last.fm

The Radio Department – Clinging To A Sceme

The Radio Dept. are related to such genres as Dream pop, Indie pop, Shoegaze and Twee Pop, with reviews comparing them to Pet Shop Boys, My Bloody Valentine and the Cocteau Twins. Fra Wikipedia.

Wintersleep – New Inheritors

Their music style is rooted in indie rock and has ambient and occasional shoegaze elements. Performances have been described as “entirely honest” and “deeply moving” with “captivating ambiance”. While playing live, the band attempts to make the listener as much a part of the music as the band themselves by encouraging everyone to sing along.

Mumford & Sons – Sigh No More

Mumford & Sons are a folk/bluegrass group formed in London in September 2007. Having received critical acclaim from The Guardian on their “Band of the Day” online forum, and resounding praise from nearly everyone who has witnessed them supporting The Maccabees and Laura Marling, Mumford & Sons continue to turn heads in London’s growing folk scene.

The Middle East – The Recordings Of The Middle East

The Middle East are a unique band out of Townsville in Queensland, Australia. They use various influences from post-rock to folk to ambient, creating a magical, hypnotic sound featuring varying instrumentation and gentle, addictive guitar hooks.

Gayngs – Relayted

Gayngs is record producer Ryan Olson’s new music collective/supergroup that is made up of members from bands like Bon Iver, Solid Gold, Megafaun, the Rosebuds, Leisure Birds and Lookbook; as well as Doomtree rappers P.O.S. and Dessa, jazz saxophonist Michael Lewis, Channy Moon-Casselle and Katy Morley among others.