På førsteplass som suverent beste film er i år Drive. Ryan Gosling har hittil vært en godt bevart hemmelighet for massene. Han har spilt i noen smale filmer som f eks “Lars and the real girl” og  alltid gitt et godt inntrykk. Første gang jeg la merke til han var i filmen The Believer fra 2001. Vi som har visst om han har fått ha han i fred for tabloidene, men det er nå ettertrykkelig over. Han spiller i ikke mindre enn 3 av mine og fleres favorittfilmer i år, og det går nok ikke lang tid før han har en Oscar stående på peishyllen.

http://www.imdb.com/title/tt0780504/

Tilbake til Drive. Filmen er regissert av danske Nicolas Vinding Refn som tidligere har lagt bl a Pusher-trilogien. Alt klaffer i denne filmen. Den er stillferdig, ekstremt voldelig, perfekt musikk, ypperlig plott og skuespill i Oscar-klasse. Den kvinnelige hovedrollen spilles av en av mine absolutte kvinnelige favoritter, Carey Mulligan. Hun er vakker uten å være vakker hvis du skjønner hva jeg mener. Skjør, sårbar, som porselen. Å, som hun er bra i denne filmen, som vanlig.

Som nummer 2 på listen har jeg Moneyball med Brad Pitt i hovedrollen. Det som må nevnes her er at du bør ha en viss peiling på baseball for å skjønne filmen fullt ut. Filmen er basert på en sann historie(fra virkeligheten). Hørt den før? Historien er ekstremt engasjerende der Brad Pitt’s rollefigur som adm. dir. for et baseballag revolusjonerer måten å tenke lagsport på. Veldig bra saker, og man må jo spørre seg om hans idèer kan overføres til andre idretter. Brad Pitt er som alltid veldig god. Har hørt rykter om Oscar-nominasjoner her også.

http://www.imdb.com/title/tt1210166/

På en klar 3. plass har jeg The Ides of March. Regi av George Clooney intet mindre. Som nevnt ang Moneyball bør man ha noe greie på baseball. Her bør man være noe interessert i politikk. Ryan Gosling spiller hovedrollen også i denne filmen som kampanjesjef for guvenør Clooney. En annen favoritt av filminteresserte er Philip Seymour Hoffman som spiller i både denne og Moneyball. Å følge det politiske spillet i filmen er både spennende og overraskende. Knall.

http://www.imdb.com/title/tt1210166/

Tja, så begynner det å bli vanskelig å gradere filmene allerede. Men Rise Of The Planet of The Apes må nok få 4. plassen. Jeg holder med apene. Død over (de dumme) menneskene.

http://www.imdb.com/title/tt1318514/

James Franco, som også spiller hovedrollen i 127 Hours, leder an forskningsteamet som hjelper apene på vei til å bli oss overlegne. Ceasar er min helt fra 2011.

The Help er en svært engasjerenede og provoserende film som tar opp forholdene de svarte hushjelpene levde under i sørstatene på 60-tallet.

http://www.imdb.com/title/tt1454029/

Page Eight er en iskald engelsk spionthriller lagd for TV av BBC. Den er ikke mindre spennende og bra for det. Jeg har stor sans for Bill Nighy, og her spiller han lavmælt og svært bra.

http://www.imdb.com/title/tt1797469/

Limitless er strålende underholdning. Et nytt superdop er på vei, og Bradley Cooper tester det ut med uante konsekvenser. En fartsfylt affære med en glimrende Bradley Cooper i hovedrollen.

http://www.imdb.com/title/tt1219289/

Winter’s Bone er på mange’s favorittliste iår. Den er også på min.

http://www.imdb.com/title/tt1399683/

Å knekke den asiatiske filmkoden er ikke lett synes jeg. Mange filmer får topp karakterer av både IMDb og filmkritikere. Men når jeg ser film fra f eks Sør-Korea detter jeg av underveis. Syns de ofte er overspilt, treige og lite spennende. Men her er et unntak. I Saw The Devil er både fartsfylt, engasjerende, spennende og godt spilt. Anbefales, selv om den er ekstremt voldelig.

http://www.imdb.com/title/tt1588170/

Årets feelgoodmovie er Another Year. En varm, flott og velspilt engelsk film for voksne. Storartet underholdning fra mesterregissør Mike Leigh.

http://www.imdb.com/title/tt1431181/

Så må vi tilbake til Ryan Gosling igjen. I denne filmperlen spiller han mot en av mine absolutte favoritter, Michelle Williams. Hun er en åpenbaring. Blue Valentine er en vond og vakker film om et forhold på vei mot stupet. Igjen skuespill i verdensklasse av både Williams og Gosling.

http://www.imdb.com/title/tt1120985/

Årets overvurderte: Warrior, Black Swan, Thor, The Tree Of Life, X-men, Super-8, Fast 5, The Skin I Live In og Melancholia.

Årets ikke sette, men vil se: Shame, The Girl With The Dragon Tattoo, The Artist, Tinker Tailor Soldier Spy, The Descendants, A  Dangerous Method.

Årets beste tv-miniserie er det engelske thrillerdramaet The Hour. Alt klaffer i denne spennende thrilleren. Anbefales.

http://www.imdb.com/title/tt1778108/

Årets beste tv-serie  er Boss. Kelsey Grammar fra bl a Frasier spiller her en av de aller beste roller jeg har sett på TV. Han er en døende  borgermester i Chicago som ikke lar seg pille på nesen for å si det forsiktig. Storveis.

http://www.imdb.com/title/tt1833285/

Ellers følger jeg med på, dvs liker godt, følgende serier; Breaking Bad, Boardwalk Empire, Justified og Homeland. Alle dessverre ferdig med sesongen, men da har vi mye snop i vente til våren. Godt nytt tv/filmår:-).

]]> http://nilsjostein.wordpress.com/2011/12/31/arets-filmer-og-litt-om-tv-serier/feed/ 0 60.318215 5.353217 60.318215 5.353217 nilsjostein Ryan Gosling Drive Carey Mulligan Moneyball The Ides of March Rise of the Planet of the Apes Ceasar The Help Page Eight, Rachel Weisz Page Eight, Bill Nighy Limitless Winter's Bone I Saw The Devil Another Year Blue Valentine The Hour Boss http://nilsjostein.wordpress.com/2011/10/03/endelig-host/ http://nilsjostein.wordpress.com/2011/10/03/endelig-host/#comments Mon, 03 Oct 2011 11:58:43 +0000 nilsjostein http://nilsjostein.wordpress.com/?p=354 ]]> Ja, tross 20 grader ute en sen ettermiddag i oktober. Lenge siden jeg har rablet ned noe, så mye har skjedd på musikkfronten siden sist. En lang sommer med festivaler er forbi med flere høydepunkter.

Jærnåttå kunne varte opp med Skjelvekommode, Hey Tonight og Svenssen. Jeg var ikke vanskelig å be når venner lurte på om jeg ville være med. Svenssen er ute med ny skive i disse dager. Er å finne på Spotify her; Svenssen – Svensation

Roskilde var som alltid  storveis med både mye nytt og noe gammelt.

Et høydepunkt var Graveyard fra Sverige. 70-talls inspirert tungrock ala Led Zep og kanskje Purple og Sabbath. Nå tar de turen til Sandnes og http://www.tribute.no/ neste fredag, den 7okt. Der er meg og min faste konsertfølgesvenn Ben Andrè seff tilstede.  Hans blogg finner du her http://iloapp.pchjelperen.net/blog/blogg.

Tror det kan bli ett gledelig gjensyn. Å oppleve ett bra liveband innendørs i ett mørkt lite klubblokale er alltid bedre enn utendørs.

En knøtt liten visefestival fikk vi og plass til. http://www.knutehytta.com/ i Kongsberg var vertskap for flere kjente og ukjente visesangere fra Norge, Sverige og Danmark en helg i august. En uforglemmelig helg, der undertegnede sammen med Benny var utkledd som sjørøvere på en liten flåte under ett arr. for barna…steike gøy.

Så tok vi turen ut til Glesvær og Periferifestivalen. Øsende regnvær la ingen demper på stemningen fredagen. Høydepunkter var Susanne Sundfør, Jaga Jazzist og Real Ones blandt flere.

En tur til London har det og blitt. Meg og Benny tok oss ett par dager skolefri og reiste over en langhelg. Konserter vi fikk oppleve der var John Grant sammen med Midlake, Lanterns On The Lake, Kurt Vile, The Woods og ikke minst King Creosote & John Hopkins. Alle gode band, men må nok si at showet med King Creosote tok kaka. Fantastisk vakkert fra ett band som har kanskje gitt ut årets vakreste skive.

Den finner du her King Creosote & Jon Hopkins – Diamond Mine på Spotify.

Nå i september har vi fått oppleve bl a våre gode venner Poor Edward på Vamoose,  Aasland Bros på Losjen, Leiv Reed på Nordnes bydelshus, EKKO-festivalen med masse bra og gjensyn med favorittene The Megaphonic Thrift på Kvarteret.

Nå går vi inn i en utrolig spennende måned. Som tidligere nevnt tar vi turen til Jæren for å oppleve Graveyard igjen. Så noen dager på nevnte Knutehytta før det braker løs igjen i Bergen onsdag 12/10 med Perfect Sounds Forever.

http://perfectsoundsforever.no/2011/

Og hvilken festival de varter opp med på Bergen Kjøtt 4 dager til ende. Se bare her;

ACTIVE CHILD (US/Vagrant)
DIRTY BEACHES (CA/Zoo Music)
KING CREOSOTE & JON HOPKINS (UK/Domino)
THE HIDDEN CAMERAS (CA/Arts&Crafts)
MARISSA NADLER (US/Box of Cedar)
ANNA JÄRVINEN (SE/Universal)
BASIA BULAT (CA/Rough Trade)
JOHN VANDERSLICE (US/Dead Oceans)
GOLD PANDA (UK/Ghotstly International)
HANDSOME FURS (CA/Sub Pop)
TELEPHONES (DE/NO/Full Pupp)
LITTLE GANG (SE/Control Freak Kitten)
CAT MARTINO (US)
SÄKERT! (SE/Razzia) -etterfest fre 4.nov-
BLOKSBERG DJS
DJ ØYVIND RONES (Groove/Indieseksuell

Det er så man må klype seg i armen for å våkne opp til denne lineupen her. Snakk om å sette  Bergen på indiekartet. Fabelaktig.

Spilleliste til PSF finner du her; Perfect Sounds Forever på Spotify. Du må og sjekke hjemmesiden deres…kanskje den beste jeg har sett.

Ellers har jeg nå startet opp min 3. Handleliste på Spotify…stort sett indie med noe ekstra krydder finner du på listene.

Handlelista I ca 180 spor fra forskjellige artister ca 1. halvår 2011

Handlelista II ca 110 spor fra juli til og med september

Handlelista III startet opp nå fra 1. oktober….låter legges til daglig

Fredag 9/12-11 spiller Pain Of Salvation og Opeth på Sentrum Scene i Oslo. Begge band har nettopp gitt ut flotte progrockskiver. En begivenhet som må oppleves. Billetter er i boks.

Opeth – Heritage på Spotify

link til Pain Of Salvation på Wimp….ikke ennå på Spotify  http://wimp.no/album/7967564

Men det var ikke det jeg skulle snakke om…opplevelsen jeg hadde igår hadde jeg tenkt å skrive ett par ord om. Derfor overskriften….av og til får man betalt så til det grader. Det fikk jeg igår.

New Ceremony by Dry the River

Dry The River på plate er ganske rolige behagelige greier. Derfor forventet jeg meg kanskje en konsert av det mer avslappede slaget. Du vet der folk sitter i gruppper med stearinlys på bordet og drikker rødvin. Vel, så feil kan man ta. Etter å ha hørt John Grant synge bar det opp på Losjen der støybandet Swervedriver spilte, ja, støy/shoegaze. Flott konsert.

Men, det var etterpå, på Verftet, det skjedde. Dry The River dro på så til de grader. Spilleglede, energi, samspilt er ord jeg kommer på. Gøy var det. Jeg tror jeg lo meg gjennom hele konserten. Og ikke gamle karene heller. Dette flotte bandet fortjener en flott framtid.

Det er stunder som dette som gjør at vi finner oss i timelange køer, gretne vakter, øl til 76,-, ja du leste riktig. På alle konsertene kostet det 76,- for 0,4l øl. Regn om det til halvliterpris, og du skjønner hvor dyrt det er. Jeg tør ikke. Men all ære til BL. For å finansiere herligheten må det nødvendigvis hentes inn kronasje.

Jeg må bare rette en stor takk igjen til Frank Nes og Bergen Live for å klare hente inn spennende artister. Fabelaktig. Og idag er en ny dag med flere konserter. Og sola skinner fra skyfri himmel. Deilig å være musikkinteressert:-).

Fotnote:

“Der kommer Nils”,  hører jeg min venn Margrethe sier når jeg treffer henne utenfor Hotell Norge. “Han må dere intervjue”, sier hun til 2 BA-journalister som hun står sammen med. Så idag er jeg blant de “5 på gaten” i BA tror jeg.

PR-kåt som jeg er:).

Konsertopplevelser fredag 29. april;

The Handsome Family, These United States, John Grant, Swervedriver & Dry The River.

Nå var jeg ikke kommet til Jæren for  gastronomiske utskeielser denne gangen, selv om det slettes ikke skader med god usunn mat. Når jeg først skulle nevne akkurat det, så er det litt rock’n'roll over farsen…jeg kan huske å ha sett de aller modigste ha både ketchup og løk på an. Hint til mine venner på Jæren; Komlemiddag på Karlsbuå hadde vore stas:). Har du ikke fått med deg komlemiddagprogrammet på nrk ennå, finner du sikkert programmet på nrk.no. Må sees!

Fredagen startet med kinamat med gode venner i Stavanger før vi inntok Folken. Perfekt start på kvelden (jøss, det var då voldsomt te matprat). Minnekonsert til ære for musikkjournalist og kulturredaktør Kjetil Wold i Stavanger Aftenblad startet tidlig, kl 2030, med gamle gode The September When. Ett artig gjensyn var det vitterlig….har vært på utallige konserter med de i min ungdom, og mange minner dukket opp:).

Men jeg må nok innrømme at i 2010 finnes det litt mer spennende musikk. Som f.eks I Was A King fra Eigersund. I november var jeg så heldig å treffe Frode Strømstad og gjengen på Kvarteret i Bergen…backstage til og med:). Det var derfor et flott gjensyn(hør) med bandet. Fin konsert med gamle og nye låter fra det nye albumet som gis ut i disse dager. Det er noe stort internasjonalt med bandet synes jeg….jeg holdt på å si at de har x-factor, men det trekker jeg tilbake øyeblikkelig. Å snakke negativt om musikk prøver jeg å la være, men dette uhyrlige programmet har ødelagt begrepet fullstendig. Anyways…gleder meg stort til plata deres kommer ut. Det nye materialet de spilte fra den var storveis.

Nå er ikke jeg kjent for å være beskjeden, og den egenskapen er god å ha når man vil hilse på artister. Her er det bare å gripe sjansen å tyte i veg og håpe på respons. Det fikk jeg så absolutt av Hans Panzer fra Skambankt. Traff han ute i friluften og fikk en særdeles hyggelig opplevelse…har veldig lyst å prøve hans hjemmelagde øl. Han skrøt fælt av det..men ca 11% er jo litt i svakeste laget på et øl da:). Hyggelig prat med en særdeles hyggelig fyr.

Nils Jostein, Hans Panzer & General Forsamling

Skambankt har tatt seg et sabbatsår, men stilte opp gratis(alle artister spiller gratis) for denne anledningen og det var skamgøy. Vanvittig god stemning og hæla i taket…å høre Skambankt live er bare knallgøy. Måtte  pausen deres ikke vare for lenge.

En annen artist jeg setter svært høyt er Tønes fra Sokndal. Han fikk jeg oppleve på Hulen i november, og den konserten er noe av det beste jeg har vært på. Tønes er virkelig en ordkunstner av rang. Å oppleve han live er like morsomt som det er fint. Anbefaler alle som har tilknytning til Jæren og Hauge i Dalane å få han med seg ved anledning….(og selvfølgelig alle andre også).

Hele denne kvelden fikk jeg oppleve sammen med gode venner, og i tillegg ikke minst Børre Bratland, alias General Forsamling, som kom inn til byen sammen med en god venn. En enestående og fin opplevelse.  En liten nedtur at jeg ikke fikk møte Erlend Aasland. En vittig sjel kalte konserten for Erlend Aasland-festivalen. Grunnen til dette er at Erlend spilte med ikke mindre enn tre band denne kvelden…for en energi og for en artist han er. Musikkgeni er ord som blei brukt om han…fortjent. Aasland spilte med I Was a King, Tønes og Poor Edward hvis jeg husker riktig. Ikke rart jeg ikke fikk treffe han .. han måtte løpe mellom konsertene han skulle spille:).

Jeg traff såvidt Øyvind Berekvam i lokalet. Fikk ikke pratet så mye med han, men håper det kan ordne seg en annen gang. Og gratulerer med ny jobb Øyvind.

Som tidligere nevnt kom Generalen(Børre Bratland) inn til Stavanger for å oppleve konserten. Jeg har tidligere skrevet om han såvidt. Hans utmerkede album fra ifjor er på Spotify. Den er spesielt anbefalt jærbuer og andre som kan forstå jærsk. Ta deg tid og hør litt på den. Sjelden har jeg hørt noen som kan beskrive melankoli, rus og ellers mørke stunder som han. Enestående mørkt og godt.

Som om ikke kvelden i Stavanger var perfekt nok ble jeg invitert hjem til Generalens aller helligste på lørdagskvelden ute på Varhaug. Som ett vorspiel skulle vi prate musikk, damer, tekster og ikke minst se på amatøropptak fra hans legendariske turnèer ett par timers tid på garasjeloftet hans. Du all verden. Med ølposen på plass ankom jeg i 8-tiden. 

Og der var det svært trivelig. Hans opptak av turnèlivet sammen med Happy Dagger og Einar Stenseng var hysteriske. Jeg trodde jeg skulle falle ut av sofaen til tider. Ubetalelige. En cd av Happy Dagger på norsk er på vei fra GS til meg. Utrolig bra saker der de synger om Haua, Bjerkrei, Vigeså og andre lokale steder. Tekstene er like morsomme som Tønes sine. Musikken er til tider like gærn som tekstene…vanvittig. Gleder meg til cd’en ankommer:). Nei..dette var e trivelig stund sammen med Generalen. Håper det kan gjentas. Og en stor takk.

Kvelden fortsatte sammen med venner på Thime Station der jeg igjen møtte mange gamle kjente fjes. Retter en stor takk til Anne Marit og Harriet for overnatting og forpleining i verdensklasse, samt en takk til Martin, Kjetil, Aud Jane, Ann Theres og min kjære mor for å være med på å gjøre dette til en flott week-end.

Jeg gikk dessverre glipp av Poor Edward. Hadde lyst å få sett de da de var virkelig bra på Kvarteret i høst…..jaja, man kan ikke få med seg alt….vi sees:)

Soup – slår gjennom og jeg får høre de live…helst på en klubbscene Soup – Children Of E.l.b.

Skjelvekommode – samme http://soundcloud.com/search?q[fulltext]=skjelvekommode

Slim Void – samme http://www.myspace.com/slimvoid

General Forsamling – kommer til Bergen og spiller…helst med band…feks Einar Stenseng og gjengen General Forsamling – Forløsningstimen er nær og at han gir ut mer materiale..helst med band igjen:).

Å få treffe og høre Aaslandbrødrene flere ganger.

I Was A King kommer ut med ny skive i februar..gleder med veldig til det og igjen må de ta turen til Bergen.

Når det gjelder utenlandske band:

Ser frem til nye plater med:

The Boxer Rebellion, The Low Anthem, Fleet Foxes m fl.

Håper på flere Oslo og Trondheimsturer for å treffe felles musikkvenner i anl konserter. Kanskje vi kan håpe på besøk til Bergen også:).

Festivaler jeg ønsker meg i år er Roskilde med gutta boys, Øya med musikkvenner og Træna med barna. http://www.trena.net/

Nå har jeg laget en oversikt over mine beste album og filmer for 2010. Håper du kan finne noen gode tips og kanskje oppdage artister og filmer du ellers ikke hadde fått høre om.

http://scandinavialand.wordpress.com/

Begge band er på Spotify og kan høres her.

Poor Edward – Soldiers And Sundays

Hovering Orville – Silverlines

Lørdagen ser meget spennende ut. Øystein Moen stiller med bandet Puma. Gleder meg veldig å høre deres eksperimentelle musikk. Er jeg heldig, så blir det kanskje en pils med Øystein også. Har hatt gleden av å jobbe som frivillig sammen med han på Nattjazz, og ser frem til å møte han igjen. Sist vi møttes var på Roskilde da han backet Susanne Sundfør.

Urørtfinalistene Cold Mailman hørte jeg på Revolver i Oslo for noen uker siden. Gleder meg å se de igjen. Flott band.

Siste artist  som jeg ser frem til er Kenneth Ishak. Nydelig musikk som er forholdsvis ny for meg. Han kan du høre på MySpace.

http://www.myspace.com/kennethishak

Mange band sin beste utgivelse er jo debutskiva. Flere artister får problemer med å følge opp debuten. Dette har sikkert mange årsaker, men vil tro at tidsbruk ved å lage debuten er langt større enn ved oppfølgere. Dette gjør det jo ekstra inspirerende å oppdage nye artister. Jeg vil kanskje tro at de fleste artistene er på sitt aller sultneste og beste rundt utgivelsen av sitt kjære baby som skal ut på markedet.

Shady Bard

Min nyeste oppdagelse er det engelske indie/post-rock bandet Shady Bard fra Birmingham. Jeg kom over de på nettsider som jeg sikkert er innom stort sett hver dag. Superlativene er mange og unisone fra en samlet musikkpresse. Mangt har vært sagt om musikkjournalister, og jeg har venner som fnyser av slike. Jeg gjør ikke det. I utgangspunktet er jeg veldig nysgjerrig på hva musikkpressen har å si om utgivelser. Det er ikke alltid jeg er enig, men stort sett så er ikke jeg så veldig uenig i hva de har å si om et album. Man finner også ut etter hvert hvem av musikkpressen man bør lytte øret til.

Shady Bard’s 2 utgivelser: Debuten From The Ground Up, 2007  & årets oppfølger, Trials

En ting jeg ikke er flink til er å beskrive musikk. Å sette ord på låtene, stemningen, tekster osv overlater jeg til de profesjonelle. Jeg hører bare. Etter en liten stunds lytting har jeg lagt meg opp en mening om dette er verd å bruke tiden på. Og Shady Bard er definitivt verd tiden. Jeg startet med årets utgivelse, og har spilt den i helgen. Nå er jeg begynt på debuten, og den står som ventet ikke i skyggen av Trials. Dette er sjeldne godsaker som anbefales til alle musikkglade folks der ute. Hør og nyt. Du finner de på Spotify.

Shady Bard – Trials

Shady Bard – From The Ground Up

Fotnote: etter jeg tipset om bandet på Twitter gikk det ikke lang tid før takknemlige tilbakemeldinger kom fra musikkvenner. Detter er og et tegn på at musikken er særdeles god:).

Etter en god runde med halvliteren i hånden inntok vi Teglsalen igjen, og det begynte å røre på seg på scenen. Og heldigvis strømmet folk til.  Herlig støyende lyd strømmet ut over lokalet. Det så ut som bandet storkoste seg. Indie/shoegazen til IWAK er på høyt nivå. Perfekt musikk i mine utslitte ører.

Kveldens høydepunkt var selvfølgelig da Frode Strømstad, sjefen sjøl, dediserte en låt til meg. Overraskende, flaut, uventa og stor stas.

Etter showet ble vi invitert backstage med bandet. Du all verden så kjekt. Bilder ble tatt som jeg vil publisere når de ankommer pc’en.

Jeg hadde jo på meg Skjelvekommode t-skjorta mi såklart. Skjelvekommode er ett av de andre prosjektene gutta i IWAK driver med sammen med Tønes. Hørte de på samme sted for noen uker siden. Det var en opplevelse. Indie på norsk. Ja takk:). Den nye skiva deres har fått velfortjent mye ros i musikkpressen. Singlenen Stapte Renault kan du høre her:http://www.youtube.com/watch?v=6CS7ocbTiDg&feature=related

Så en liten artig fotnote. Ben Andrè , min gode musikkinteresserte venn fikk spørsmål av bandet hva han syns om konserten. “Vel”, sier den godeste. “Dæ va ett par sanga som va i lengste laget. Ellers va dæ knall”. En glitrende kommentar:). Jeg er sikker på at svaret kom svært overraskende på bandet. Som kjent er låtene til IWAK korte, rundt 2 minutter de fleste.

Fotnot 2: Pris for herligheten? 50 norske kroner! Er det mulig…altfor billig! Man får da dårlig samvittighet når konserter er så billige:). Jeg sier som Ben da vi skulle betale inngang: ” Æg vettkje om æg he så lide penga”.

Fotnote 3: Ute på gangen etter konserten møtte jeg på den godeste Richard Myklebust fra The Megaphonic Thrift. Etter min mening  ett av de beste shoegaze/støybandene. Og Richard har alltid tid til en musikkprat. For en trivelig fyr. De er tilbake fra suksessfull turnè med ingen ringere enn A Place To Bury Strangers. TMT har en velfortjent stor fremtid. Vi sier som i gamle dager: “På høyde med det beste i utlandet!”

http://www.youtube.com/watch?v=THJc6DWVSr4 Her kan du se og høre på Richard og gjengen.

Fotnote 4: Æg fekk ikkje kjøba t-skjorta av IWAK. KRISE! De må huska på å sella merch!

Tenkte før jeg gikk at det kanskje kunne bli en ensom kveld på Hulen med ett par fodle jærbuer som sto og brølte. Så feil kan man ta…allerede i køen inn merket jeg noe uvant til Bergen å være…alle i køen snakket jærdialekt. Og så var det kø! Jeg vil tippe ett par hundre var tilstede. Før konserten fikk jeg igjen møte multiinstrumentalist Erlend Aasland, som introduserte meg for hans bror Jørgen, også en multiinstrumentalist av rang. Denne familien fra Soma består av 3 brødre som spiller sammen, og også tilbyr sine musikalske tjenester til en mengde  band.  En utrolig musikalsk familie. Ved konsertstart hadde jeg hatt en prat med Jørgen, og sto ved siden av han og hans hyggelige følge.

Det var ved starten av konserten beintfram litt trangt i lokalet. Tønes kom på scenen og jubelen sto i taket. Allerede fra første låt sang hele lokalet med, og dette forsatte konserten gjennom. Jeg tror dette må være en av hans beste konserter uten at jeg kan si det for sikkert selvfølgelig. Men det føltes sånn. Det blei ekstranummer på ekstranummer og jeg klarte å skrike meg til (sammen med flere andre) Brillefutterale. Og vi sang alle med. Det som er spesielt med Tønes er hans utrolige evne til å skrive morsomme tekster om nær sagt det meste. Banaliteter og trivialiteter får en ny mening i tekstene hans. Fantastisk.

Før konsertstart lurte Jørgen om jeg hadde hørt om General Forsamling fra Varhaug. Varhaugsbu som jeg opprinnelig er, måtte jeg slukøret innrømme at nei, det hadde jeg ikke. Vel, sjekk han opp, var rådet. Han spiller blues. Og har bra tekster. Etter litt sjekk, bla tlf til min kjære mor på Nærbø, og Facebook, fant jeg ut litt mere. Han heter Børre Bratland, er forholdsvis ung og har hatt et vanskelig liv som han skriver om.

Nå har General Forsamling rullet på Spotify og MySpace i hele dag. Tekstene er mørke og poetiske. Han synger som en lokal mørkemann. Hans stemme passer svært godt til den mørke bluesen han synger. Nei, dette var svært gøy. Anbefaler alle musikkelskere å høre på Børre. Nå må jeg bare klare å få han til Bergen. Det er helt sikkert en gjeng jærbuer som vil sette pris på det:).

Du skal vel på konsert imorgen også spør Aasland Brothers. Hvem, hva, hvor spør jeg! Vi spiller jo med I Was A King på Kvarteret imorgen! Hva sier du? Sier jeg. Såklart skal jeg det. Gruppa spiller jo indie med shoegazetendenser. Det kan jeg kanskje skrive litt om ved en senere anledning:).